I internasjonal litteratur, særlig fra Europa og Nord-Amerika, rapporteres det vanligvis om boligpriseffekter. Parsons og Heintzelman (2022) fant en gjennomsnittlig negativ priseffekt på omtrent fem prosent for boliger under en kilometer fra nærmeste vindkraftverk. Effekten avtok gradvis og nærmet seg null ved en avstand på rundt fem kilometer. En annen analyse, utført av Schütt (2023), finner en gjennomsnittlig negativ priseffekt på 0,68 prosent for boliger i en avstand på cirka 3 km, som konvergerer mot null ved omtrent 4,5 km avstand.

En norsk studie viser at vindkraftverk kan påvirke betalingsviljen for boliger i nærheten av anleggene. For boliger som ligger mindre enn én kilometer unna, kan betalingsviljen for en gjennomsnittsbolig falle med rundt 15 prosent av prisen. Det er imidlertid få boliger som er så nært beliggende, da kravet om minsteavstanden mellom turbiner og boliger er 800 meter. Dermed vil få boliger oppleve et så stort verdifall. Studien viser videre at effekten på betalingsviljen avtar til null rundt 5 til 7 kilometer fra vindkraftverket. Effekten som studien viser, er betydelig større enn i lignende studier fra andre land, noe som kan skyldes et litt svakt datagrunnlag. Studien har heller ikke klart å skille mellom effekten av støy og synlighet, noe som gjør det vanskelig å avgjøre hvilke spesifikke faktorer som påvirker betalingsviljen, utover nærheten til anlegget.

Faktorer som antas å påvirke eiendomspriser negativt inkluderer støy, skyggekast og visuell effekt. Disse temaene blir nøye vurdert i konsekvensutredningene. Det viktigste tiltaket for å beskytte boliger mot slike effekter er god plassering av turbinene. Direkte kompensasjon kan også være et avbøtende tiltak, selv om dette ikke er vanlig praksis i Norge i dag. I blant annet Danmark har man imidlertid en slik ordning.