Inngrepene ved å bygge ut vindkraft er relativt sett små, og kan tilbakeføres når vindkraftverket tas ut av drift. I dag er totalt 5 665 kvadratkilometer areal bygget ned i Norge, eller tilsvarende 1,7 prosent av Norges totale landareal. Planområdet for alle vindkraftverk i drift var per 31.12.2021 på 587 kvadratkilometer. Arealbruken for de 62 vindkraftverkene som var i drift per 31.12.2021, var til sammenligning på 19,7 kvadratkilometer når man beregner fotavtrykket etter tilbakelegging av masser og restaurering i henhold til detaljplan. Når man regner fotavtrykket for det totale inngrepet, tilsvarte det 27 kvadratkilometer. Sagt annerledes, så står vindkraft på land for litt under 0,5 prosent av all direkte nedbygging av norsk natur. Hyttefelt står til sammenligning for et nedbygd areal tilsvarende 680 kvadratkilometer.

Klimaendringene er en av de største truslene mot naturmangfoldet. Skal vi stanse den globale oppvarmingen må vi bytte ut fossil med fornybar kraft. 43,4 prosent av energibruken i Norge er fremdeles fossil. Derfor er det nødvendig å bygge ut mer fornybar kraft, inkludert vindkraft.  

For å stanse og reversere tap av natur har Norge forpliktet seg til FNs naturavtale. I den norske handlingsplanen står det at fornybar kraftproduksjon skal prioriteres over andre formål når naturen først må vike. Dette skyldes at fornybar kraft har større samfunnsverdi sammenlignet med for eksempel nye hyttefelt og alpinanlegg.

Miljødirektoratet mener det kan bygges mer vindkraft på land med akseptable miljøkonsekvenser.