Om lag 90 prosent av en vindturbins masse er allerede resirkulerbar; stål, kabler, betong og andre kjente materialer, som det finnes etablerte metoder for. Turbinbladene er de mest utfordrende å resirkulere. Det er riktig at deponering og forbrenning av turbinblader er og har vært løsningen for flere vindkraftverk som er tatt ut av drift. Enkelte land har imidlertid innført forbud mot deponi og det foregår en utvikling innen gjenvinning også av turbinbladene. De eldste vindkraftanleggene i Norge er Statkrafts vindkraftverk på Smøla og Hitra, som fortsatt er i drift. Når disse tas ut av drift er planen at turbinbladene skal gjenvinnes hos norske Gjenkraft. Gjenkraft, som flere norske og internasjonale leverandører og kraftprodusenter har inngått avtaler med, har teknologi som resirkulerer 99 prosent av turbinbladene.  Vindturbinprodusenten Vestas sier de kan resirkulere 100 prosent av turbinene innen 2040.